Skage-Levanto

Med friskt mot startet vi turen fredag 21. juni kl 1400. Målet var Mora og overnatting i telt, men himmelens sluser åpnet seg før vi kom så langt. Kjørte innom Orsa og spurte på en hytte, men der var alt fult, så redningen ble et litt slitent, men billig hotellrom i Orsa.

Godis-flyget sør i Sverige et sted. Vi kjøpte faktisk ingen ting!

Morgenen etter våknet vi tidlig. Spiste frokost og suste videre. Flott å kjøre i Sverige. De få stoppene vi hadde ble korte siden de der feiret midtsommer og butikkene var stengte. Kjørte via Øresundbroa og da vi hadde passert København var det tid for middag. København – Rødby gikk raskt unna, og da vi kom oss på fergehavna og hadde kjøpt billett, gikk det kun et lite minutt før vi fikk kjøre ombord. Dette var den første av MANGE ting på denne turen som har gått så utrolig bra og vært så bra timet... I Tyskland hadde vi også tenkt å ligge i telt, men da ferga nærmet seg Puttgarden, innså vi at det ble uaktuelt. Himmelen ble mørkere og mørkere, og joda; regnet kom... Kjørte derfor en liten time før vi kom til Lübeck. Kom inn til byen ganske seint, men det gikk greit å finne parkering. Gikk over ei bro mot gamlebyen, og hva var det første vi så i ei lita sidegate? Joda, et hotell. :) Ordna seg med rom med en gang, og kvelden ble avsluttet på en liten kneipe med en øl. Oppholdet i Lübeck ble kort, men langt nok til at vi innså at det var en flott by det kan være vel verdt å besøke ved en senere anledning.

Søndag ble virkelig en fartsetappe gjennom Tyskland. Undertegnede synes hun var flink som kjørte på Autobahn i 120-130 km/t i tre timer. :) Litt kjedelige veier, så underholdningen ble musikk og ha kreative tankespinn rundt tyske bilskilt. :) Lunch ble inntatt i Fulda. Også her må vi si at vi var heldige. GPS'en vår (som forøvrig heter Jørgen) geleidet oss til sentrum hvor vi fant EN leding parkeringsplass. Etter lunsj skulle undertegnede ta over rattet igjen, men det varte ikke lenge. Autobahn med FRI fartsgrense og mye trafikk ble litt for heftig, så etter en times tid måtte OW ta over. Så litt av hvert av kjøring der, og at det gikk bra er et under..... Forøvrig ble vi heftet en halvtimes tid av en ulykke. En Porsche som hadde en del materielle skader, men tror heldigvis ikke det var noen som var skadd...

Fyrstens slott i Vaduz

I 2030-tida søndag kveld ankom vi Vaduz, Liechtenstein. Ingen stor by, men artig å ha sett den. I løpet av det lille kvarteret vi var innom der rakk vi å kjøpe kjøleskapsmagnet (jeg samler!!!) og turens til nå dyreste vin. Der kjøpte vi en fyrstelig vin til hele 24 Euro. Uvisst når vi skal drikke den, men det bør være en spesiell anledning. :) Apropos vin; har mer eller mindre kommet ut av tellinga på hvor mange flasker som er innkjøpt per nå, men det er jo så billig!!!!!! I dag ble det kjøpt en flaske til 1,70 Euro. Skammelig billig!!!!!

Etter Vaduz fortsatte ferden videre mot Sveits. Med kveldsmørket kom også regnet og en SKUMMEL kjøretur på svingete veier. Veien heter Via Mala, som visstnok betyr den dårlige stien... og snirklet seg opp et smalt og bratt alpedalføre over bruer og gjennom tuneller - og vi kjørte "durch Nacht und Nebel". Jeg har passelig høydeskrekk, og var virkelig ikke høy i hatten... Og jeg kan ikke fatte og begripe at fartsgrensa var 90 på de veiene. Selv med dagslys og tørre veier hadde 40 vært nok!!!! Litt slitne fant vi endelig en avkjørsel til noe som lignet på en by; San Bernadino. Heldigvis var det første vi så der et hotell. Vår dyreste overnatting så langt, men da hadde vi nok gladelig betalt enda mere bare for å få tatt kveld....

Lugano

Mandag morgen og vi våknet opp til en majestetisk utsikt. Høye sveitsiske fjell med NYSNØ på. Etter en kjapp frokost satte vi kursen mot Lugano. Nedkjørsla dit lar seg ikke beskrive. Høye fjell, snirklete veier og virkelig mange plasser «der ingen skulle tru at nokon kunne bu». Oddgeir Bruaset, go home!!!!! Flott, flott, flott!!!

I Lugano kom kanskje den første følelsen av at vi nærmet oss Sør-Europa. Sol, varme, Luganosjøen, verdens beste iskaffe. (Også her var Jørgen GPS veldig flink; Rett til sentrum, EN parkeringsplass ledig!!!!!) Hadde vi visst hva resten av dagen skulle bringe, hadde vi kanskje vært der lengre? For neste stopp skulle være Genova. --> et kapittel for seg selv....

En liten flik av havna i Genova

Genova er en forholdsvis stor by (ca 700.000 innbyggere) som ligger nord på Liguriakysten. Men innkjøringa dit? Oi oi oi...... Motorveien var bygd på pilarer over byen, og plutselig forsvant den nedi et intrikat system av spiraltunneller og parkeringshus. Jørgen stakkar, mista all forbindelse til omverdenen og vi kjørte på lykke og fromme. Litt svett i panna ble vi enig om at vi IKKE kunne parkere inni der (ville ALDRI ha funnet bilen igjen....), så vi dundra på og kom oss ut i dagslys. Plutselig så vi et skilt om parkering, men da lå vi i høyre felt, og måtte krysse to-tre felt mot venstre for å komme dit. Og hva gjør OW? Blinker, brekker seg over mot venstre og klarer å sperre ALLE felta! Hissige italienere hang seg på hornet og tuta og gestikulerte. Men som Odd Walter sier; hva er vel en bilferie i Italia uten å ha blitt tuta på av hissige italienere??.... ;) Nok en gang; EN parkeringsplass ledig. Kapra den og pusta litt letta ut.... Men; så var det dette med å forstå skiltinga ved parkeringsplassen. Kan vi stå her? Må vi betale?.... DA er det godt å være blond; Like nedi gata sto en politibil. Undertegnede tok saken, og fikk kontakt med en MEGET italiensk og «lett-på-øyet»-politimann og fikk spurt om parkeringa. I følge OW var jeg ganske blond og lett på tå da jeg kvitra med den peneste italieneren jeg har sett på denne turen. Ha ha.... Men det viste seg altså at det denne dagen var gratis parkering i Genova fordi de feiret San Giovanni (St.Hans). Heldig nok en gang! Genova var flott, etter lunsj der var vi skikkelige turister og tok et sightseeing-tog rundt i byen. Men hele tiden surra det litt i bakhodet (i alle fall mitt sitt); Kommer vi oss ut fra denne byen?.... Joda, det gjorde vi, om mulig på en enda mer spektakulær måte enn da vi kjørte inn dit.... Veien snirklet seg opp og opp. Til slutt kom vi til en skarp høyresving høyt oppe, og der var det som om veien hang i løse lufta. Det var det sykeste vi har vært med på...! Der kan man virkelig snakke om skrekkblanda fryd..... Men kom oss på motorveien, og susa vider mot Levanto.

Et 180-graders sveip av havna i Genova

Fulle av inntrykk ankom vi Levanto mandag kveld. Koselig by som var vårt utgangspunkt for vandringa i Cinque Terre. Det skal vi skrive mer om i neste innlegg.