Med friskt mot startet vi turen fredag
21. juni kl 1400. Målet var Mora og overnatting i telt, men
himmelens sluser åpnet seg før vi kom så langt. Kjørte innom Orsa
og spurte på en hytte, men der var alt fult, så redningen ble et
litt slitent, men billig hotellrom i Orsa.
Godis-flyget sør i Sverige et sted. Vi kjøpte faktisk ingen ting! |
Morgenen etter våknet vi tidlig.
Spiste frokost og suste videre. Flott å kjøre i Sverige. De få
stoppene vi hadde ble korte siden de der feiret midtsommer og
butikkene var stengte. Kjørte via Øresundbroa og da vi hadde
passert København var det tid for middag. København – Rødby gikk
raskt unna, og da vi kom oss på fergehavna og hadde kjøpt billett,
gikk det kun et lite minutt før vi fikk kjøre ombord. Dette var den
første av MANGE ting på denne turen som har gått så utrolig bra
og vært så bra timet... I Tyskland hadde vi også tenkt å ligge i
telt, men da ferga nærmet seg Puttgarden, innså vi at det ble
uaktuelt. Himmelen ble mørkere og mørkere, og joda; regnet kom...
Kjørte derfor en liten time før vi kom til Lübeck. Kom inn til
byen ganske seint, men det gikk greit å finne parkering. Gikk over
ei bro mot gamlebyen, og hva var det første vi så i ei lita
sidegate? Joda, et hotell. :) Ordna seg med rom med en gang, og
kvelden ble avsluttet på en liten kneipe med en øl. Oppholdet i
Lübeck ble kort, men langt nok til at vi innså at det var en flott
by det kan være vel verdt å besøke ved en senere anledning.
Søndag ble virkelig en fartsetappe
gjennom Tyskland. Undertegnede synes hun var flink som kjørte på
Autobahn i 120-130 km/t i tre timer. :) Litt kjedelige veier, så
underholdningen ble musikk og ha kreative tankespinn rundt tyske
bilskilt. :) Lunch ble inntatt i Fulda. Også her må vi si at vi var
heldige. GPS'en vår (som forøvrig heter Jørgen) geleidet oss til
sentrum hvor vi fant EN leding parkeringsplass. Etter lunsj skulle
undertegnede ta over rattet igjen, men det varte ikke lenge. Autobahn
med FRI fartsgrense og mye trafikk ble litt for heftig, så etter en
times tid måtte OW ta over. Så litt av hvert av kjøring der, og at
det gikk bra er et under..... Forøvrig ble vi heftet en halvtimes
tid av en ulykke. En Porsche som hadde en del materielle skader, men
tror heldigvis ikke det var noen som var skadd...
Fyrstens slott i Vaduz |
I 2030-tida søndag kveld ankom vi
Vaduz, Liechtenstein. Ingen stor by, men artig å ha sett den. I
løpet av det lille kvarteret vi var innom der rakk vi å kjøpe
kjøleskapsmagnet (jeg samler!!!) og turens til nå dyreste vin. Der
kjøpte vi en fyrstelig vin til hele 24 Euro. Uvisst når vi skal
drikke den, men det bør være en spesiell anledning. :) Apropos vin;
har mer eller mindre kommet ut av tellinga på hvor mange flasker som
er innkjøpt per nå, men det er jo så billig!!!!!! I dag ble det
kjøpt en flaske til 1,70 Euro. Skammelig billig!!!!!
Etter Vaduz fortsatte ferden videre mot
Sveits. Med kveldsmørket kom også regnet og en SKUMMEL kjøretur på
svingete veier. Veien heter Via Mala, som visstnok betyr den dårlige stien... og snirklet seg opp et smalt og bratt alpedalføre over bruer og gjennom tuneller - og vi kjørte "durch Nacht und Nebel". Jeg har passelig høydeskrekk, og var virkelig ikke
høy i hatten... Og jeg kan ikke fatte og begripe at fartsgrensa var
90 på de veiene. Selv med dagslys og tørre veier hadde 40 vært
nok!!!! Litt slitne fant vi endelig en avkjørsel til noe som lignet
på en by; San Bernadino. Heldigvis var det første vi så der et
hotell. Vår dyreste overnatting så langt, men da hadde vi nok
gladelig betalt enda mere bare for å få tatt kveld....
Lugano |
Mandag morgen og vi våknet opp til en
majestetisk utsikt. Høye sveitsiske fjell med NYSNØ på. Etter en
kjapp frokost satte vi kursen mot Lugano. Nedkjørsla dit lar seg
ikke beskrive. Høye fjell, snirklete veier og virkelig mange plasser
«der ingen skulle tru at nokon kunne bu». Oddgeir Bruaset, go
home!!!!! Flott, flott, flott!!!
I Lugano kom kanskje den første
følelsen av at vi nærmet oss Sør-Europa. Sol, varme, Luganosjøen,
verdens beste iskaffe. (Også her var Jørgen GPS veldig flink; Rett
til sentrum, EN parkeringsplass ledig!!!!!) Hadde vi visst hva
resten av dagen skulle bringe, hadde vi kanskje vært der lengre? For
neste stopp skulle være Genova. --> et kapittel for seg selv....
En liten flik av havna i Genova |
Genova er en forholdsvis stor by (ca
700.000 innbyggere) som ligger nord på Liguriakysten. Men
innkjøringa dit? Oi oi oi...... Motorveien var bygd på pilarer over
byen, og plutselig forsvant den nedi et intrikat system av
spiraltunneller og parkeringshus. Jørgen stakkar, mista all
forbindelse til omverdenen og vi kjørte på lykke og fromme. Litt
svett i panna ble vi enig om at vi IKKE kunne parkere inni der (ville
ALDRI ha funnet bilen igjen....), så vi dundra på og kom oss ut i
dagslys. Plutselig så vi et skilt om parkering, men da lå vi i
høyre felt, og måtte krysse to-tre felt mot venstre for å komme
dit. Og hva gjør OW? Blinker, brekker seg over mot venstre og klarer
å sperre ALLE felta! Hissige italienere hang seg på hornet og tuta
og gestikulerte. Men som Odd Walter sier; hva er vel en bilferie i
Italia uten å ha blitt tuta på av hissige italienere??.... ;) Nok
en gang; EN parkeringsplass ledig. Kapra den og pusta litt letta
ut.... Men; så var det dette med å forstå skiltinga ved
parkeringsplassen. Kan vi stå her? Må vi betale?.... DA er det godt
å være blond; Like nedi gata sto en politibil. Undertegnede tok
saken, og fikk kontakt med en MEGET italiensk og
«lett-på-øyet»-politimann og fikk spurt om parkeringa. I følge
OW var jeg ganske blond og lett på tå da jeg kvitra med den peneste
italieneren jeg har sett på denne turen. Ha ha.... Men det viste seg
altså at det denne dagen var gratis parkering i Genova fordi de
feiret San Giovanni (St.Hans). Heldig nok en gang! Genova var flott,
etter lunsj der var vi skikkelige turister og tok et sightseeing-tog
rundt i byen. Men hele tiden surra det litt i bakhodet (i alle fall
mitt sitt); Kommer vi oss ut fra denne byen?.... Joda, det gjorde vi,
om mulig på en enda mer spektakulær måte enn da vi kjørte inn
dit.... Veien snirklet seg opp og opp. Til slutt kom vi til en skarp
høyresving høyt oppe, og der var det som om veien hang i løse
lufta. Det var det sykeste vi har vært med på...! Der kan man
virkelig snakke om skrekkblanda fryd..... Men kom oss på motorveien,
og susa vider mot Levanto.
Et 180-graders sveip av havna i Genova |
Fulle av inntrykk ankom vi Levanto
mandag kveld. Koselig by som var vårt utgangspunkt for vandringa i
Cinque Terre. Det skal vi skrive mer om i neste innlegg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar