.... og uten mat og drikke...

Jeg kan egentlig ikke huske når jeg første gangen fikk lyst til å besøke Italia. Jeg tror det alltid har ligget latent i meg. En stor del av morsslekta mi er fra Vestlandet - og mørkt hår går igjen hos dem, til og med brune øyne hos noen. Hvor kommer de genene fra? En italiensk stoccafisso-handler på Bergenstur i 1590? Iallfall er jeg skapt med et visst temperament.

Uten å bli altfor alternativ - kanskje har man levd noen liv før. For noen år tilbake kikket jeg på serien "Solens mat" på TV, der en gammel svenske reiser Italia rundt på jakt etter gode mat- og vinopplevelser. Det rare var at eg kunne godt forlate TV-en og gå og hente meg drikke på kjøkkenet, og fremdeles forstå hva det ble snakket om bare ved å høre på samtalen! Jeg skjønte alle mat-ordene - i hvert fall hovedtrekkene. Hvor kommer en slik forståelse fra? Og jeg har indre bilder av at jeg hører hjemme i en by med steinmurer og brostein og murhus og smale smug...

Men nok om det. De siste åra har jeg, om ikke lagt om kostholdet, så i hvert fall vridd det litt slik at jeg inntar svært mange måltider med oliven, fetaost, soltørka tomater og hvitløk til - eller i hvert fall noe av dette, i en eller annen form. Dette har så vidt jeg vet hatt en gunstig effekt på kolesterolet. I tillegg har jeg alltid vært glad i pasta og alt med slikt i, og jeg husker når mamma lagde pizza for første gang i 1978, og jeg har vel aldri spist noe så godt. Dessuten drikker jeg nå stort sett italiensk rødvin - med noen spanske unntak.

Jeg gleder meg derfor uhemmet på turen reint gastronomisk i tillegg til alt det andre. Jeg får bare håpe at det er som det ser ut for på de flotte TV-programmene. Da jeg var i Irland, fant jeg ut at det med live-musikk på alle puber, med muligheter for jamming, faktisk ikke var en turistmyte. La meg også komme til den liguriske kyst og se at restaurantene ikke har en fast meny, men lager mat ut fra det fiskerne har fått akkurat den dagen. La meg se den lokale slakteren ha skinkene sine (nei, ikke hans, de fra grisene han har hatt gående i bakgården) hengende baki butikken. La meg se de store "party-pack"-ostene og få skåret en god sektor, la meg finne den ultimate olivenoljen som man kan drikke bar, la meg finne den lille vingården som lager og selger verdens beste rødvin, og server meg risotto, osso buco, trøffelsaus, fersk basilikum, gode tomater og verdens tynneste pizze med gelato og mascarpone til dessert. Og gi meg en sykkel jeg kan trampe rundt i Toscanas åser på dagen etter, så jeg kan forbrenne noen kalorier.