Nytt år - nye muligheter? Og bilder fra Venezia...

Det ble brått og plutselig slutt på vår blogging da vi kom heim fra ferie i sommer. Her følger da noen bilder fra vår siste dag i Italia og et sammendrag av resten av turen.Vi kjørte fra Rimini på østkysten (med lett bandasjert fot etter en liten badehendelse) til Venezia. Det tok faktisk over tre timer. Og den som tror Danmark er flatt, kan tro om igjen. Po-sletten er flat, den! Men vi kom oss altså til Venezia. På en skikkelig varm dag, men med litt dis foran sola store deler av tida vi var der.Vi hadde på forhånd blitt advart om at Venezia var dyrt.
Dette fant vi ut var en sannhet med modifikasjoner. Parkering var svindyrt - og var kun mulig å gjøre på dagsbasis. Timesbetaling kom ikke på tale. Derimot fikk man parkere i et bevoktet parkeringshus der man var trygg for alt man hadde liggende i bilen, hvilket forsåvidt er en tjeneste det og.

Vel inne i Venezia finner man ut at man går seg vill etter ca ti minutter. Man kjøper da et kart over byen (som vi betalte et par Euro for, og oppdaget at det var slitt og brukt fra før...), og forsøker å navigere etter det. Å gå til Markusplassen og bare følge himmelretningen, er fullstendig fånyttes, da det du tror er raskeste rute stadig blir avbrutt av kanaler uten bruer akkurat der du vil at de skal være... så da blir det en del sikksakk-gåing. Halvveis gjennom byen tok vi oss en pause og spiste pizza. Den kostet omtrent det samme som pizza ellers i Italia - og var veldig god.


Etter hvert skjønner vi at vi nærmer oss Sukkenes Bro. Det tetner til med turister, og det som virket som en litt tam og søndagsstengt by med siesta våkner virkelig til liv. Her kunne vi nok se at det var litt dyrere å spise, men ikke verre enn man kanskje må regne med - tomteprisene langs Canal Grande er vel noe stive...

Jada. Vi leide gondol. Du betaler for det de sier er førti minutter, men det er bare tjue. Det er svindyrt. Det er samme pris om man er to eller seks. Man kan ikke fylle opp gondolen med et annet tilfeldig par eller to. Hvis man ankommer som gruppe, går det bra. Men hvor ofte er man i Venezia da? Vi spurte om gondolieren sang. "Only in the shower", var det kontante svaret. Men vi møtte andre gondoler som hadde syngende roere. Og jeg er ennå imponert over hvordan de manøvrerte de lange og tunge farkostene med bare ei åre - båtene har skeiv kjøl, og åra er ikke fast i noen tradisjonell tollegang. Likevel dulta vi ikke borti en eneste annen båt, heller ikke noen husvegg - og til tider var det trangt!


Etter turen gikk vi videre til Markusplassen og kikka på Dogepalasset. Men vi var slitne etter gåinga, det var 35 varmegrader og vi var tørste og skulle egentlig begynne å kjøre nordover denne søndagen. Så vi gjorde besøket der fort (forresten bør ikke noen kjøpe is eller drinker på kafeene rundt Markusplassen - jeg har hørt historier om uhyrlige priser der) unna, og fant ut at det kjappeste for å komme seg tilbake til parkeringshuset var bussen. Som var en båt. Genialt. For 7 Euro fikk vi da den beste sightseeing-turen gjennom Venezia - faktisk.

Vi la i vei i firetida fra Venezia, og kom oss til Innsbruck før vi overnattet, faktisk. Fulle av inntrykk fra en fantastisk tur gjennom nordre del av Italia. Og fullt klare over at vi hadde bare sett en brøkdel. Og fast bestemt på at vi skal besøke landet flere ganger.

Vi hadde tre netter til på turen. Vi overnattet i Wittenberg i Tyskland, Martin Luthers hjemby. Den markerte seg egentlig med flere ølkneiper og ølhotell - samt Das Kartoffelhaus, hvor vi åt den første kjøttmiddagen på over to uker, egentlig. Grillspeiseplatte für 2 Personen var nok mat til et guttelag i fotball, men det gjorde seg med litt protein, faktisk, for oss som hadde levd på høykarbo i over to uker og gått ned tre kilo.


Neste natt tilbrakte vi i telt like utenfor Sassnitz helt nord i Tyskland, hvor vi tok ferje neste dag til Malmö i Sverige - som var stedet for konserten med Iron Maiden på Jannikes bursdag 10. juli. Øya Rügen, hvor Sassnitz ligger, er som et Danmark i miniatyr, og kunne vært et fint alternativt mål for en sykkelferie - bare som et tips. Flotte skoger, vann, våtmarker, fjorder og klipper - og god mat og godt øl.



Jeg må kanskje nevne konserten med Iron Maiden. Jeg hadde ikke sett dem live før. Og jeg sluttet å kjøpe Maiden-plater etter Seventh son of a seventh son - som var plata de på en måte baserte turneen og settlista på, i anledning 25-årsjubileet for utgivelsen. Dette gjorde at jeg kunne materialet utenat - sjøl om Iron Maiden sjelden snurrer i CD-spilleren nå. Så jeg visste hva som kom av låter - og at lyden ville bli sånn "så der", som det alltid er med tre gitarer og en bass som alle spiller det samme. Det jeg var spent på, var om gubbene som nå er mellom 55 og 60 ville få 25-30 år gammelt materiale - som de har spilt tusenvis av ganger - til å høres "frescht" ut? Ville de virke vitale og energiske, eller ville de kjøre på rutinen og være mette på suksess?

Svaret kom etter nøyaktig to sekunder. Da keyboard-introen til "Moonchild" var over, kom bandet STORMENDE inn på scenen. Steve Harris så ut som en gal viking som ville spidde publikum med bassgitarhalsen mens Bruce Dickinsons stemme runget "I am He, the bornless one, the fallen angel watching you!" Heads off, take no prisoners, virker ennå å være mottoet. Hver tone i hver gitarsolo ble spilt som om det var deres første, siste, viktigste konsert. Lys og pyro og teatralske elementer (barnslig, ja vel...) jobbet sammen med musikken og gjorde at jeg var 15 år igjen i et par timer.

Da klokka var midnatt var det meningen at vi skulle begynne å kjøre nordover gjennom Sverige, og kanskje telte et sted. Men: Vi var dønn slitne etter konserten! Det tar på å stå i seks timer - det var jo to oppvarmingsband, må vite. Voodoo Six fra England og svenske Sabaton. Så vi tok inn på et motell i Barsebäck, og angret vel ikke på det.

Neste dag kjørte vi helt til Skage. True story. Ja, det er den lengste strekningen jeg har tilbakelagt med bil på en gang. Ja, vi hadde med mer vin enn kvoten tillater. Ja, Jannike var nervøs. Men det gikk jo bra jo!

Så er spørsmålet: Skal vi slutte å blogge her? Sannsynligvis ikke. Vi har ikke sluttet å reise - og har allerede booket tur til Paris i vinterferien i februar 2014, og vi skal faktisk på festival - Knebworth utenfor London er målet for 3.-7. juli! Billetter og festivalpass er allerede betalt, og vi kommer sikkert til å skrible litt om våre opplevelser på disse turene. Bare for å ha nevnt det, er Iron Maiden headlinere på Knebworth - sammen med Metallica. Det blir fire netter i telt med dårlig hygiene og lunkent øl, tenker jeg. Men gjett om vi gleder oss!