Kamp om sjåførjobben?....

Ettersom det nå raskt nærmer seg 21.juni og avreise til Italia, er det vel i bunn og grunn naturlig at tankene daglig surrer innom den nært forestående drømmeturen.

Jeg har helt fra starten forespeilet Odd Walter at mitt bidrag til selve kjøringen, nok vil begrense seg til å kunne kjøre .... tja.....fra Skage til litt sør for Trondheim, resten av turen skal han få regjere rattet og gassen helt alene. Jeg skal jo, som tidligere nevnt, ha andre viktige oppgaver underveis; Kartleser, skiltleser, betjene TomTom'en, holde orden i kjølebagen og dele ut forfriskninger og ikke minst; synge svensktoppar...

Men et lite søk på nettet gjorde at jeg ble litt skeptisk til å la min bedre halvdel regjere HELT alene bak rattet. Kom over en nettside, der en herremann fra Fredrikstad har skrevet ned sine erfaringer og råd for lange bilturer. Jeg har tillatt meg selv å kopiere teksten samt lagt til mine egne tanker og kommentarer i farget kursiv.....

Her er mine erfaringer og råd for en slik tur

• Den som skal være sjåfør må få være sjåfør og kun det. Hun/han kan ikke samtidig være mor/far eller reiseleder for passasjerene. Dette er i og for seg greit....
  
  
• Sjåføren skal være «kaptein» underveis og til enhver tid bestemme detaljene for hvordan turen gjennomføres. Har hun/han ikke den tilliten så glem turen eller finn en annen. Nuvel, vi er vel et team?...
  
  
• Sjåføren har ansvaret for både sikkerhet og fremdrift. Sjåføren skal ikke bare «kjøre bilen», altså holde ratt og gasspedal, hun/han skal ha den fulle kontroll og alene være ansvarlig. Sjåførjobben skal så vurderes ut fra hva om man kom frem i tide, uten uhell av noe slag herunder «nesten-uhell». Slikt skal ikke forkomme, ellers har sjåføren sviktet i sin oppgave. Oi oi oi, stoooort ansvar, Odd Walter!!!!

• Sjåføren skal starte topp motivert, frisk, herlig opplagt, komplett utsovet og i god form psykisk og fysisk. Alkohol de siste 20 timer før en tur må være bannlyst. Å sørge for en topp motivert sjåfør er en del av planleggingen. Her ser jeg ikke problemstillingen!!!!!! :D Topp motivert er bare fornavnet....!

• Skriv ut et godt kart over byen du skal til, med angivelse av kjøreveien fra motorveien og inn til hotellet. Studer det nøye, slik at du kan det, og vet hvordan finne frem. Her kan sjåføren få hjelp av kartleser. Hotellet bør ha egen parkering.Endelig får jeg litt ansvar (litt skummelt egentlig, siden jeg har null retningssans...)!!! Ellers er jeg lite bekymret, OW har klisterhjerne og kan memorere kart...

• Ved ankomst skal alt ligge til rette for raskt å finne frem til hotellet, og der skal være servering hvor man får hva man vil for komplett avslapning, hygge og samtale om turen i inntil et par timer. F.eks et par duggende kalde pils, eller en flaske kjølig chablis til sjåføren og gjerne også til den voksne delen av reisefølget. Selvfølgelig! 
  
  
  Men så skriver han: Sjåføren skal da kunne forvente å bli tatt litt ekstra vare på etter en så lang og fin tur, og reisefølget skal ikke glemme at hele turen, veien og kjøringen sitter og surrer i hodet hennes/hans ganske lenge. Sjåføren må forvente litt honnør og anerkjennelse for prikkfri og fin tur, og man man gjerne gjennomgå den i litt detaljer som «terapi» og psykologisk «talk down» («debriefing»). En sjåfør som ikke får litt oppmerksomhet, anerkjennelse og respekt kan miste motivasjonen til neste tur, kanskje tilmed bli grinete. Sjåfør som kjører av ren plikt og forventning er ikke en god sjåfør. Kjøring er ikke en prestasjon, slikt man gir medalje for. Det er en utført jobb (sjåførjobb), og det er passasjerene som hennes/hans «arbeidsgivere» som bør anerkjenne den, altså når den ble godt utført. Hallo?!!!! «Tatt litt ekstra vare på», «Honnør og anerkjennelse», «Grinete».... Er det noe vi ikke har snakket om OW?... ;) Kjenner at det kanskje er dags for et ekstraordinært planleggingsmøte her nå... «Sak 1: Forhandlinger om sjåførjobben...» Skal bare lese meg opp på tyske motorveier og trafikkregler i Italia først.... ;)