Dette fant vi ut var en sannhet med modifikasjoner. Parkering var svindyrt - og var kun mulig å gjøre på dagsbasis. Timesbetaling kom ikke på tale. Derimot fikk man parkere i et bevoktet parkeringshus der man var trygg for alt man hadde liggende i bilen, hvilket forsåvidt er en tjeneste det og.
Vel inne i Venezia finner man ut at man går seg vill etter ca ti minutter. Man kjøper da et kart over byen (som vi betalte et par Euro for, og oppdaget at det var slitt og brukt fra før...), og forsøker å navigere etter det. Å gå til Markusplassen og bare følge himmelretningen, er fullstendig fånyttes, da det du tror er raskeste rute stadig blir avbrutt av kanaler uten bruer akkurat der du vil at de skal være... så da blir det en del sikksakk-gåing. Halvveis gjennom byen tok vi oss en pause og spiste pizza. Den kostet omtrent det samme som pizza ellers i Italia - og var veldig god.
Etter hvert skjønner vi at vi nærmer oss Sukkenes Bro. Det tetner til med turister, og det som virket som en litt tam og søndagsstengt by med siesta våkner virkelig til liv. Her kunne vi nok se at det var litt dyrere å spise, men ikke verre enn man kanskje må regne med - tomteprisene langs Canal Grande er vel noe stive...
Etter turen gikk vi videre til Markusplassen og kikka på Dogepalasset. Men vi var slitne etter gåinga, det var 35 varmegrader og vi var tørste og skulle egentlig begynne å kjøre nordover denne søndagen. Så vi gjorde besøket der fort (forresten bør ikke noen kjøpe is eller drinker på kafeene rundt Markusplassen - jeg har hørt historier om uhyrlige priser der) unna, og fant ut at det kjappeste for å komme seg tilbake til parkeringshuset var bussen. Som var en båt. Genialt. For 7 Euro fikk vi da den beste sightseeing-turen gjennom Venezia - faktisk.
Vi hadde tre netter til på turen. Vi overnattet i Wittenberg i Tyskland, Martin Luthers hjemby. Den markerte seg egentlig med flere ølkneiper og ølhotell - samt Das Kartoffelhaus, hvor vi åt den første kjøttmiddagen på over to uker, egentlig. Grillspeiseplatte für 2 Personen var nok mat til et guttelag i fotball, men det gjorde seg med litt protein, faktisk, for oss som hadde levd på høykarbo i over to uker og gått ned tre kilo.
Jeg må kanskje nevne konserten med Iron Maiden. Jeg hadde ikke sett dem live før. Og jeg sluttet å kjøpe Maiden-plater etter Seventh son of a seventh son - som var plata de på en måte baserte turneen og settlista på, i anledning 25-årsjubileet for utgivelsen. Dette gjorde at jeg kunne materialet utenat - sjøl om Iron Maiden sjelden snurrer i CD-spilleren nå. Så jeg visste hva som kom av låter - og at lyden ville bli sånn "så der", som det alltid er med tre gitarer og en bass som alle spiller det samme. Det jeg var spent på, var om gubbene som nå er mellom 55 og 60 ville få 25-30 år gammelt materiale - som de har spilt tusenvis av ganger - til å høres "frescht" ut? Ville de virke vitale og energiske, eller ville de kjøre på rutinen og være mette på suksess?

Da klokka var midnatt var det meningen at vi skulle begynne å kjøre nordover gjennom Sverige, og kanskje telte et sted. Men: Vi var dønn slitne etter konserten! Det tar på å stå i seks timer - det var jo to oppvarmingsband, må vite. Voodoo Six fra England og svenske Sabaton. Så vi tok inn på et motell i Barsebäck, og angret vel ikke på det.

Så er spørsmålet: Skal vi slutte å blogge her? Sannsynligvis ikke. Vi har ikke sluttet å reise - og har allerede booket tur til Paris i vinterferien i februar 2014, og vi skal faktisk på festival - Knebworth utenfor London er målet for 3.-7. juli! Billetter og festivalpass er allerede betalt, og vi kommer sikkert til å skrible litt om våre opplevelser på disse turene. Bare for å ha nevnt det, er Iron Maiden headlinere på Knebworth - sammen med Metallica. Det blir fire netter i telt med dårlig hygiene og lunkent øl, tenker jeg. Men gjett om vi gleder oss!