Is...

Vi har funnet ut at Italia har det meste. Varmt og behagelig klima på sommeren, rik historie og kultur, gode viner, god og variert og jordnær mat. Vi har til og med funnet ut at sjøl om vi kommer til å spise og drikke godt, vil vi allikevel leve sunt - i hvert fall slik maten framstår på "Det gode liv i Italia" på TV. Men jeg har en svakhet og last jeg regner med å måtte gi etter for opptil flere ganger på turen.

IS. Iskrem. Eller på italiensk, gelato. Visstnok vil man, etter å ha spist italiensk is i Italia, omtale all annen is med store fingerbevegelser som skal forestille anførselstegn. Og jeg som er glad i is. Elsker is. Som syns Mövenpick-baren på Karl Johan i Oslo er himmelrike. Så skal jeg være i Italia i over to uker...

Jeg har allerede et forslag til et nytt opplevelsesnisjeprodukt for å øke gastroturismen til Italia. På linje med vinsmaking, bør IS-smaking være en selvsagt ting for ethvert reiseselskap. I hvert fall etter å ha sett kveldens program på VOX.

Firenzes beste gelateria, Badiani, skal visstnok ha over hundre smaker å tilby, samt porsjoner der de største visstnok er "only for the bravest of you". Vel, når det gjelder gelato, tror jeg kanskje mange kan bli overrasket over tapperhetsnivået jeg kan utvise.

Og vi har allerede blitt enige om at en god porsjon is kan få lov til å telle som lunsj. Så det.