Seminar

Alle store reiser trenger god planlegging, så også den store Italiaturen. I den forbindelse må helga om to uker settes av til planleggingsseminar.

Inviterte; Odd Walter og Jannike
Tid;       15. -17. mars 2013
Sted;     Flere lokaliteter er under vurdering. (Hytte på fjellet hvis været tillater det, ellers mer bekvemme        forhold på Skage eller Grong.)

Sakliste/Program:

Fredag 15.mars:
1500: Registrering og kaffe - Løs prat om forventninger til helga. Valg av ordstyrer og referent.
1600: Dopp (det er tross alt fredag... og viktig å være uthvilt til resten av helgas seminar)

1800: Middag (Pizza. Med Italiensk rødvin til....)
1900: Gjennomgang av pakkelister
2000: Start av språkkurs (viktig med god artikulasjon, blir bedre med mer rødvin...)
2200: Den offisielle delen av seminaret avsluttes med en kort oppsummering.
2210: Sosialt samvær (Vil her benytte anledningen til å minne om at alt som ikke er en del av det offisielle programmet, ikke skal nevnes i referatet.)

Lørdag 16.mars:
1200: Oppvåkning/Espresso
1300: Frokost
1400: Kaffe
1500: Foredrag om Cinque Terre v/Odd Walter
1503: Fortsettelse språkkurs
1700: Forberede middag (Pasta og Foccacchiabrød)
1800: Foredrag om Venezia med påfølgende øving på staking + synging av "O' Sole Mio" (denne delen av programmet vil ledes av Odd Walter)

1900: Middag med smaking av 3 typer italiensk rødvin.
2330: Foredrag: "Rødvinens virkning på innlæring av det italienske språket" (Holdes av Jannike, men hun forventer innspill fra den andre seminardeltakeren.)
0000: Offisielt program slutt

Søndag 17.mars:

1300: Praktisk øvelse: "Rødvinens påvirkning av kropp og hjerne dagen derpå".
1700: Evaluering og evt fastsetting av dato for neste seminar.
SLUTT

Is...

Vi har funnet ut at Italia har det meste. Varmt og behagelig klima på sommeren, rik historie og kultur, gode viner, god og variert og jordnær mat. Vi har til og med funnet ut at sjøl om vi kommer til å spise og drikke godt, vil vi allikevel leve sunt - i hvert fall slik maten framstår på "Det gode liv i Italia" på TV. Men jeg har en svakhet og last jeg regner med å måtte gi etter for opptil flere ganger på turen.

IS. Iskrem. Eller på italiensk, gelato. Visstnok vil man, etter å ha spist italiensk is i Italia, omtale all annen is med store fingerbevegelser som skal forestille anførselstegn. Og jeg som er glad i is. Elsker is. Som syns Mövenpick-baren på Karl Johan i Oslo er himmelrike. Så skal jeg være i Italia i over to uker...

Jeg har allerede et forslag til et nytt opplevelsesnisjeprodukt for å øke gastroturismen til Italia. På linje med vinsmaking, bør IS-smaking være en selvsagt ting for ethvert reiseselskap. I hvert fall etter å ha sett kveldens program på VOX.

Firenzes beste gelateria, Badiani, skal visstnok ha over hundre smaker å tilby, samt porsjoner der de største visstnok er "only for the bravest of you". Vel, når det gjelder gelato, tror jeg kanskje mange kan bli overrasket over tapperhetsnivået jeg kan utvise.

Og vi har allerede blitt enige om at en god porsjon is kan få lov til å telle som lunsj. Så det.

Romantisk?... Eller bare veldig flaut??!!...

Den siste delen av Italiaturen skal vi være i Venezia og omegn. For de fleste er vel Venezia synonymt med gondol, så også for meg/oss. Har forhørt oss litt med folk som har vært der, og en gondoltur er visstnok temmelig dyrt. 100 Euro for en privat gondol. Man kan også få en billigere tur, men må da dele gondol med flere andre. Så får vi se da, hva som veier tyngst, det romantiske eller økonomiske aspektet....

For meg er svaret klart, skal vi først ha en slik opplevelse, skal den bare være VÅR. Så får jeg se om Odd Walter griner på nesa eller gladelig blar opp.... ;o) Til den prisen går jeg ut fra at vi får en gondolier som kan gi oss en uforglemmelig framføring av «O sole mio» mens h*n fører oss rundt i Venezias kanaler. Odd Walter har antydet at han kan prute på prisen og ta seg av synginga selv, men enkelte ganger må en kvinne bare sette foten ned.....

Joda, alt dette høre flott ut. Gondol, kanaler og «O sole mio» inn i solnedgangen.... Hadde det da bare ikke vært for at undertegnede har et lite problem med at slike ting kan gjøre meg UTROLIG flau. Under en tur til Tyrkia sist sommer, var jeg og en venninne på en flott restaurant og koste oss med deilig mat, god drikke og utmerket service. Problemet var bare at kelnerne på denne restauranten dro service-begrepet VEL langt. Plutselig dundra det heftige rytmer over høyttalerne og hele gjengen dro i gang et danseshow ut av en annen verden. (Chippendales – go home!!) Jeg kunne vel ha blitt flau?!!!! Djeeez...

Og selv om jeg elsker alle de små tingene Odd Walter gjør for meg, og liker å bli overrasket, har jeg altså gitt klar beskjed; Hvis han av en eller annen merkelig grunn skulle finne på f.eks under en romantisk middag å få en fiddel-gniddler til å komme å spille BARE for oss, så vil ikke selv en 1000-kroners manikyr hindre meg i å EGENHENDIG grave det hullet i bakken som BØR være der temmelig kjapt slik at jeg kan forsvinne fra jordas overflate.... FLAUT!!!!!

Og du vil vel ikke at jeg skal forsvinne for deg der nede, Odd Walter? Tenk så kjedelig å kjøre den lange turen hjem helt alene – uten mitt store repertoar av svensktoppar?..... ;o)

Språket...

Som de små lingvister vi er, tenkte vi kanskje at vi skulle prøve å lære oss noe italiensk før vi drar. Et kjapt internettsøk gir oss raskt oversikt over nettsteder hvor man kan pugge parlør-italiensk, men det blir jo bare løsrevne setninger uten at man får et grammatisk system i botn. Vi har også lastet ned app-er til telefonene, men det blir mye det samme der. Men: Følger man denne sidens leksjoner, tror vi faktisk at vi skal kunne noe ut over "grazie" og "per favore". Rapporter fra kollokviegruppens framgang får vi eventuelt komme tilbake til.

En kjapp titt på hvordan ord bygges opp på italiensk, gjør oss relativt sikre på at man skal kunne tilegne seg et brukbart ordforråd også. Ved å sammenligne ord med de man kan på andre språk (engelsk-tysk-fransk og det lille man har av kunnskaper om spansk og latin), ser man at adjektiv og adverb faktisk ikke er vanskelig å lære seg - fordi man ser slektskap. Det samme gjelder substantiv - man skjønner fort at "finestra" er vindu, fordi det heter "das Fenster" på tysk og "fönster" på svensk. Grunnfag komparativ lingvistikk neste...

Italiensk har også en fordel i det at det er relativt lydrett, og sjøl om det bøyer verb og adjektiv i person og tall, så er kanskje det å foretrekke framfor kinesisk, hvor intonasjon og setningsmelodi avgjør om du er høflig eller fornærmer din husverts mor og familie på det groveste. Hvis mangel på musikalitet er forskjellen på "takk for maten" og "du har dromedartryne", foretrekker vi faktisk seks forskjellige former av verbet både i presens og preteritum - sjøl om Jannike er flink til å synge svensktoppar, og Odd Walter er en kompetent gitarist, ville vi ikke tatt sjansen i Kina.

Den Blå Perle.....

I dag har vi innimellom oppussing, utkasting av jula, klesvask, ommøblering på stua samt en liten tur til Namsos for å spise middag også rukket å tenke/snakke/planlegge litt mer.... (Halve moroa med en sånn tur er jo planlegginga.... Glede seg.... Og gjett om vi gjør!!!)

Levanto

Vi har nå bestilt en overnatting i Levanto, en liten by like ved Cinqe Terre. Vi planlegger å komme dit i  rett tid den 24. juni og bruke ettermiddagen til å finne et høvelig sted å parkere bilen mens vi er ute og går Via Dell Amore. I Levanto er det også en fin strand, så kanskje vi må prøve ut den?... Vi har fant et koselig B&B, La Perla Blu og gleder oss til å tilbringe en natt der.

Bilde og annen info...

Her er altså vi... ifølge oss sjøl universets to minst fotogene levende vesener. Men vi hadde det artig mens vi tok bilder før vi fikk et med godkjent dobbelthakefaktor.

Men nå skal vi gå tilbake til start. Bakgrunnen for Italiaturen.

Odd Walter fikk høre om Cinque Terre tilbake i 2008, og har siden da ønsket å dra dit. Direkte oversatt betyr dette "5 land", men er da fem landsbyer som ligger langs Liguriakysten i Italia (nordvest i landet, sør for Genova). Disse byene ligger på rekke og rad noen kilometer fra hverandre og er bundet sammen bare med gåstier og jernbane - de er bilfrie! Man må/bør dermed gå mellom byene, noe som ifølge de som har vært der er en super måte å feriere på. I tillegg er det jo sunt, og gir bedre samvittighet når man nyter italiensk mat og vin gjennom en hel ferie...

Monterosso al Mare

Stien mellom byene Monterosso, Vernazza, Corniglia, Manarola og Riomaggiore kalles Via Dell'Amore, og gjennomføres da helst med nennsomt utvalgt følge - men inntil sommeren 2012 var Odd Walter bestemt på å ta turen aleine i 2013. Det slipper han nå (et lite juhuu er her på sin plass). Jannike er noe så sjeldent som en impulsiv og spontan trønder, og tente umiddelbart på idéen. Ut over høsten og vinteren har vi nå "bygd på" ferieidéen en smule.

Manarola

Vi har valgt å kjøre egen bil nedover. Dette fordi bil anbefales hvis man vil komme seg litt rundt i Italia og ha en viss frihet. I tillegg er vi ikke avhengig av at det vi shopper må passe nedi en koffert på så og så mange kilo. På grunn av avstandene vil dermed Tyskland kun bli fartsetappe. Vi planlegger å stoppe i Vaduz i Liechtenstein (mest fordi det er et sært lite land som ligger på veien, og å "plukke land" er en liten greie i seg sjøl), men håper å kjøre fra Kiel til et sted i Nord-Italia på en dag - og det blir faktisk sankthansaften. Jannike har lovet å underholde med å synge svensktoppar på turen (det är ju midtsommar, förståss) når ting blir ensformig og kjedelig, så det blir nok holdt brukbart tempo...

De første dagene vil vi da tilbringe i det som var primærmålet for turen - altså de 5 landsbyene som klorer seg fast i klippene i Liguria. Før vi beveger oss mot La Tinaia, vår vingård utenfor Firenze, skrenser vi nok innom Pisa og retter opp tårnet, og sykler på Luccas bymurer akkompagnert av en av Puccinis operaer.

Uka ved Firenze vil gi oss muligheter til å besøke Siena, San Gimignano, Impruneta, Greve in Chianti, Cortona, Montepulciano, Montalcino - alle disse små landsbyene ligger innen en times kjør fra der vi skal bo, og er alle nevnt i reiseguider som vel verdt å se og besøke.

La Tinaia

I tillegg er Firenze i seg sjøl en by vi gleder oss stort på å se - her er muséer med verker av Michelangelo, Botticelli, Leonardo da Vinci, Rubens, Rafael og Rembrandt - og uten å være superkunstinteressert, er det jo artig å ha sett sånne ting, så Uffizi-museet vil nok bli besøkt, i tillegg til Medici-familiens høysete Palazzo Pitti.

Men vingården La Tinaia tilbyr også svømmebasseng, og man kan låne sykler eller gå på vandringer i området, så en dag eller to for rein rekreasjon vil vi nok også unne oss før ferden går videre... til Venezia! Men det får være mat for neste innlegg. Vi vil legge ut flere lenker her etter hvert.

Uniformering...

I dag har vi vært og kjøpt oss gode gåsko (egentlig er det joggesko, men fysikkens lover tilsier at det snør ennå ikke så tett et visst sted...) for vandringen i Cinque Terre og brosteinsbelagte gater og smale smug.

Vi landet på noen NIKE-sko på halv pris, og ble lurt til å kjøpe gnagsårforhindrende sokker i tillegg. Vi skal nå se på det... I iveren over å ha kjøpt kliss like sko, fleipet vi lett med å gå bort til grilldressavdelinga og investere i like treningsantrekk, og den velmenende ekspeditrisa på G-sport holdt ei stund på å ta oss på alvor!

På ARK ble det kjøpt inn reisehåndbok nummer 3. Her var det tips om viner og vingårder i området vi skal bo... for å nevne noe.

I tillegg har vi googlet italienskkurs, og har nå lært å si "en hund med svart flosshatt" på italiensk. Samt "damen vasker bilen". Vi føler oss godt rustet til de språklige og lingvistiske utfordringer vi måtte møte. Språkkurset hadde også mange fine bilder, særlig av de bilvaskende damene (det var det Odd Walter som sa).