Den døende byen

Ca to timers kjøring sør for Firenze ligger «Den døende landsby», Civita di Bagnoregio.

Civita di Bagnoregio ligger på toppen av ei tuffklippe med utsikt over elvedalen Tibern. Man kan bare komme dit ved å gå over den kilometerlange brua som forbinder den lille byen med omgivelsene. (Supert for undertegnede som har et snev av høydeskrekk!!!)

Byen ble grunnlagt for 2400 år siden. Befolkningen har siden minsket til kun et titalls beboere i løpet av 1900-tallet, men i de siste årene har byen blitt en stor turistattraksjon.

Tuff (italiensk tufo) er en porøs bergart som består av rester fra vulkanutbrudd og har i tusener av år vært brukt som bygningsmateriale i denne delen av Italia. Erosjon av den porøse tuffsteinen har ført til at de delene av byen som er ytterst på klippekanten, mister «fotfestet», og det er bare igjen en vegg eller to av enkelte av de ytterste bygningene . Derfor navnet «den døende byen».

Hvor mange hus, veier, mennesker og dyr som har rast utfor, er det ingen som vet. Man vet bare at byen en gang hang sammen med nabobyen i nord (Balneum Regis – Kongenes bad) – i dag to kilometer av gårde på den andre siden av en dyp canyon. Og at byen står i konstant fare for å bli enda mindre.

I dag er Civita Bagnoregio satt på verdensarvlisten over de 100 mest utrydningstruede områder, på grunn av truslene som den står overfor fra erosjon og ukontrollert turisme.

Så her må nok undertegnede trosse høydeskrekken, tusle over brua og få med meg denne byen før det er for sent.... :o)

Pakking og sånt...

Kjøkkenbordet på Tømmerås og spisestuebordet i Nerlia begynner å vitne om at avreise nærmer seg.... Som vanlig når jeg skal ut å reise legger jeg først fram ALT jeg har lyst til å ha med meg, så må stabelen med klær slankes både en og to ganger før jeg sier meg ferdig... Fordelen med denne turen er at vi skal kjøre bil og trenger ikke å bekymre oss for vekt / overvekt.... Det er heller mer plassen som setter sine begrensninger + at det må pakkes klokt. 

Uklok pakking

Klok pakking (sånn som vi skal gjøre det selvsagt...!)

Min største utfordring er dog at jeg pt bor både på Grong og Skage, så har ikke HELT kontroll på hvor alle mine klær befinner seg... Så selv om jeg har lett fram klær her på Grong, vil ikke den endelige slankekuren av klesstabelen bli gjort før på torsdag kveld da det blir en felles pakkeøkt på Skage.

Gleder meg som en unge!!!

Ellers satser jeg på at været holder seg stabilt og godt, så yttertøy og dongeribukse får bli igjen hjemme. Til nød kan jeg ta med meg en tynn cardigan, men i hovedsak satser jeg på shortser, singletter og GODE joggesko. Joda, det har blitt lagt fram en kjole, sånn i tilfelle man føler for det en kveld... :)

Mengden sommerfugler i magen øker proporsjonalt med kleshaugen på kjøkkenbordet. Under fire døgn..... :D

Saremo lieti di questo incredibile viaggio!

Kjøreruta..... :o)

Etter mye drodling rundt reiseruta, har vi nå en mer eller mindre fastlagt kjøreplan. De tre første og de tre siste blir maratondager mtp kjøring, men det betyr at vi får lengre tid i Italia.

Så for de som vil vite sånn ca hvor vi befinner oss til enhver tid; her er ruta....

Fredag 21. juni: Start fra Skage og kjører så langt som råd er før vi setter opp teltet. Vi har et ønske/mål om å komme oss til Mora. Tenker å kjøre over til Sverige sør for Femunden og gasse på på svenske autostradaer. Muligens veldig kjedelige veier og en kjedelig strekning, men det går nok greit siden motivasjonen er på topp!!!

Lørdag 22. juni: Fortsetter videre sørover, tar Øresundbroa over til Danmark og innen kvelden kommer har vi forhåpentligvis kommet oss over til Tyskland via fergesambandet Rødby-Puttgarden. Også denne natten skal vi tilbringe i telt et eller annet sted.

Søndag 23. juni: Bånn gass gjennom Tyskland med blikket rettet mot Levanto, Italia. Håper å komme oss inn i Italia før vi får besøk av Ole Lukkøye i teltet denne kvelden.

Mandag 24. juni: Ankomst Levanto hvor vi skal flotte oss med en hotellovernatting på «La Perla Blu».

Tirsdag 25. juni tom lørdag 29. juni: Disse dagene skal tilbringes i Cinqe Terre. Her er ingen overnatting bestilt. Vi satser på å finne lokale B&B, hvis ikke har vi alltids teltet.... Litt skummelt å ha fire netter hvor vi ikke vet hvor vi skal sove... Men spennende også. Blir litt mer eventyr av sånt....

Lørdag 29. juni: Vi kjører til Firenze og vingården vi skal bo på i en uke.

Lørdag 6. juli: Avreise til Venezia hvor vi blir i to netter.

Mandag 8. juli: Vender nesen hjemover på ettermiddagen og kjører til vi finner en fin campingplass i Leipzig-området.

Tirsdag 9. juli: Kjører opp til Sassnitz hvor vi telter.

Onsdag 10. juli: Kl 0745: 4 timers fergetur fra Sessnitz til Trelleborg. Kjører de få kilometrene inn til Malmø og gjør oss klar til konsert.... (^^) Etter konserten kjører vi litt nord for Malmø hvor vi har tenkt å reservere en hytte.

Torsdag 11. juli: Malmø – Skage. Beregner hjemkomst seeeent om kvelden/natta.

Totalt antall kilometer; 6051, og det inkluderer IKKE småkjøringa i Italia. Her er det kun Google Maps distanser fra A til B som er regnet sammen.... :o)

En gammel kjenning... :o)

Da jeg vokste opp i Follafoss, var det to fritidsaktiviteter man kunne holde på med. Ski og skolekorps. Og de som kjenner meg, vet at det da for meg kun var et reelt alternativ; korps. (Det skal sies at joda, jeg var med på noen karusellrenn med ymse resultat... Men historia om en fortvilet far og leteaksjon med snøskuter hører ikke hjemme her...). Siden det var korpsøving kun en gang i uka, måtte jeg jo også finne en annen hobby. Bortsett fra å pløye alle bøkene på biblioteket, henge på butikktrappa og en og annen tur i bassenget, ble min store lidenskap brevskriving. På det meste hadde jeg opptil 70 brevvenner over hele verden, så utgifter til frimerker var en stor post på budsjettet til mine kjære foreldre... Jeg liker å tro at det var takket være meg at det lille postkontoret i Follafoss fikk leve så lenge det gjorde... Nå er det selvsagt nedlagt...

Dessverre ble det slik med mine fleste brevvenner som med andre mange relasjoner i livet; man får etter hvert andre interesser og man mister kontakten. I voksen alder angrer jeg veldig på det, for så glad jeg er i å reise, hadde det vært kjekt med kjenninger i alle verdens kontinenter. Men; nå er jeg så heldig at jeg har en kjenning som bor utenfor Venezia!!!!! 

Etter at vi har vært en uke på La Tinaia sør for Firenze, setter vi kursen nordøstover til Venezia. Forhåpentligvis har vi enda kapasitet til å ta inn inntrykk også fra denne byen. 

I Venezia skal vi også besøke Mohammad Joha. Han er en palestinsk kunstner som tidligere bodde i Grong, men som nå bor utafor Venezia. Vi regner med å komme dit om kvelden 6.juli. Joha er en dyktig kunstner som har hatt utstillinger over hele verden. Vi gleder oss til å møte ham «på hjemmebane», kanskje få se hans atelier, diskutere kunst og drikke litt rødvin...

Johas hjemmeside er vel verdt et besøk!!!! 

Odd Walter's favorittbilde. Kunstner; Mohammed Joha.

Unik jobbmulighet....

Den store avreisedagen nærmer seg, og vi pusler med våre forberedelser... For tiden går det i å følge med flommen i Europa og å skrive litt pakkeliste, tenke logistikk osv.

Det siste jeg hørte om flommen var at den var på tur nordvest i Tyskland og at vannet fremdeles stiger, og vil gjøre det de neste tre-fire dagene.... Det har vært mye snakk om Dresden, men lite om hvordan flommen

påvirker hovedfartsårene, så vi er litt spente på det. Men, det er jo enda noen dager til vi skal kjøre gjennom Tyskland, så vi håper det har bedret seg til da. Vi får ta det som det kommer og kanskje være forberedt på omkjøringer. Naturkreftene kan vi ikke gjøre noe med uansett....

Pakkelistene begynner å ta form.... Telt, soveposer, liggeunderlag, klær, sko, gnagsårplaster, solkrem, apotekskrin osv osv... Pass, Visa, forsikringspapirer og europeisk helsetrygdekort...

MEN; etter litt lesing i en av guidebøkene i går kveld må nok denne lista revideres. For; I følge denne boka bør vi være obs på følgende; «Ved akutt sykdom må man oppsøke akuttmottaket på et sykehus. Det forventes at den innlagte har med EGEN tallerken og bestikk, håndklær og toalettpapir! Sengetøy trenger man dog IKKE å ta med. Og det er HELT vanlig at familie og venner stiller opp for mating og stell under sykehusinnleggelsen.»

Okei....... Nuvel; Tallerken, bestikk, håndklær og toalettpapir kan vi vel ordne oss med, men familie og venner som kommer og mater oss og tørker oss bak??????? Skal vi se..... Ser for meg at det blir rift om den oppgaven... Regner med vi har mange som setter livet sitt på vent i perioden 21.juni til 12. juli i tilfelle dere får et hasteoppdrag. Det er bare å sende en melding til OW eller undertegnede, så kan vi sette dere opp på en liste. Siden denne informasjonen kom litt brått på har vi dessverre ikke rukket å finne en passende kompensasjon for jobben, men vi kan garantere at det vil bli gitt en bra referanse og du vil få en unik oppføring på din CV!!!

.... og uten mat og drikke...

Jeg kan egentlig ikke huske når jeg første gangen fikk lyst til å besøke Italia. Jeg tror det alltid har ligget latent i meg. En stor del av morsslekta mi er fra Vestlandet - og mørkt hår går igjen hos dem, til og med brune øyne hos noen. Hvor kommer de genene fra? En italiensk stoccafisso-handler på Bergenstur i 1590? Iallfall er jeg skapt med et visst temperament.

Uten å bli altfor alternativ - kanskje har man levd noen liv før. For noen år tilbake kikket jeg på serien "Solens mat" på TV, der en gammel svenske reiser Italia rundt på jakt etter gode mat- og vinopplevelser. Det rare var at eg kunne godt forlate TV-en og gå og hente meg drikke på kjøkkenet, og fremdeles forstå hva det ble snakket om bare ved å høre på samtalen! Jeg skjønte alle mat-ordene - i hvert fall hovedtrekkene. Hvor kommer en slik forståelse fra? Og jeg har indre bilder av at jeg hører hjemme i en by med steinmurer og brostein og murhus og smale smug...

Men nok om det. De siste åra har jeg, om ikke lagt om kostholdet, så i hvert fall vridd det litt slik at jeg inntar svært mange måltider med oliven, fetaost, soltørka tomater og hvitløk til - eller i hvert fall noe av dette, i en eller annen form. Dette har så vidt jeg vet hatt en gunstig effekt på kolesterolet. I tillegg har jeg alltid vært glad i pasta og alt med slikt i, og jeg husker når mamma lagde pizza for første gang i 1978, og jeg har vel aldri spist noe så godt. Dessuten drikker jeg nå stort sett italiensk rødvin - med noen spanske unntak.

Jeg gleder meg derfor uhemmet på turen reint gastronomisk i tillegg til alt det andre. Jeg får bare håpe at det er som det ser ut for på de flotte TV-programmene. Da jeg var i Irland, fant jeg ut at det med live-musikk på alle puber, med muligheter for jamming, faktisk ikke var en turistmyte. La meg også komme til den liguriske kyst og se at restaurantene ikke har en fast meny, men lager mat ut fra det fiskerne har fått akkurat den dagen. La meg se den lokale slakteren ha skinkene sine (nei, ikke hans, de fra grisene han har hatt gående i bakgården) hengende baki butikken. La meg se de store "party-pack"-ostene og få skåret en god sektor, la meg finne den ultimate olivenoljen som man kan drikke bar, la meg finne den lille vingården som lager og selger verdens beste rødvin, og server meg risotto, osso buco, trøffelsaus, fersk basilikum, gode tomater og verdens tynneste pizze med gelato og mascarpone til dessert. Og gi meg en sykkel jeg kan trampe rundt i Toscanas åser på dagen etter, så jeg kan forbrenne noen kalorier.

Troll i ord....

Etter forrige helg vet jeg ikke om jeg skal le eller gråte... Troll i ord.... Hva var det jeg skrev? At for å ha en god premiere, må man ha en dårlig generalprøve?... Blåturen vår ble veldig blå på mange måter.... Forsinkelse på fly til Oslo som gjorde at vi mista flyet videre til Riga. Hjemturen ble ødelagt ved at Norwegian hadde re-booket oss på et tidligere fly UTEN å gi oss beskjed – med det resultat at vi måtte kjøpe nye billetter hjem til den nette sum til 6000 kr. Klager ligger inne til både Reisefeber og Norwegian, men det vil nok være en langsommelig prosess. Men pengene skal vi ha tilbake. Banna bein. Det sørgelige er jo at uansett så ble vår tur ødelagt. Selv om selve oppholdet i Riga var veldig fint, blir det jo til syvende og sist dette man husker; flykrøll, frustrasjon og fortvilelse. MEN; Like forelska er vi fremdeles! :o)  Så forholdet tålte den dårlige generalprøven! ;)

 Og jeg sier som Odd Walter; neste gang skal vi kjøre bil, ikke være avhengig av noen og selv være sjefer over alle avgjørelser (og feilgrep) som blir gjort i løpet av turen. :)

17 dager igjen og vi opplever fremdeles at turen blir til mens vi går.... Heldigvis så har ikke reiseruta og programmet vært så fastspikret at vi ikke kan tillate oss selv å gjøre litt endringer, være fleksible og impulsive (som sagt; Odd Walter mener jeg er den mest impulsive trønderen han noen gang har møtt!!!). Lørdag kveld nevnte OW for meg at han hadde fått nyss i at et av hans favorittband, Iron Maiden, er på Europaturne i det vaset vi er på tur. 15 minutter og et lite internettsøk senere satt vi der med billetter til en av deres konserter i hendene. :)

 Så min bursdag vil bli feiret med allsang til «Fear of the dark» på Malmö Stadion. Gledes.... Spesielt fordi jeg vet hvor mye dette betyr for OW.... :o)