Unik jobbmulighet....

Den store avreisedagen nærmer seg, og vi pusler med våre forberedelser... For tiden går det i å følge med flommen i Europa og å skrive litt pakkeliste, tenke logistikk osv.

Det siste jeg hørte om flommen var at den var på tur nordvest i Tyskland og at vannet fremdeles stiger, og vil gjøre det de neste tre-fire dagene.... Det har vært mye snakk om Dresden, men lite om hvordan flommen

påvirker hovedfartsårene, så vi er litt spente på det. Men, det er jo enda noen dager til vi skal kjøre gjennom Tyskland, så vi håper det har bedret seg til da. Vi får ta det som det kommer og kanskje være forberedt på omkjøringer. Naturkreftene kan vi ikke gjøre noe med uansett....

Pakkelistene begynner å ta form.... Telt, soveposer, liggeunderlag, klær, sko, gnagsårplaster, solkrem, apotekskrin osv osv... Pass, Visa, forsikringspapirer og europeisk helsetrygdekort...

MEN; etter litt lesing i en av guidebøkene i går kveld må nok denne lista revideres. For; I følge denne boka bør vi være obs på følgende; «Ved akutt sykdom må man oppsøke akuttmottaket på et sykehus. Det forventes at den innlagte har med EGEN tallerken og bestikk, håndklær og toalettpapir! Sengetøy trenger man dog IKKE å ta med. Og det er HELT vanlig at familie og venner stiller opp for mating og stell under sykehusinnleggelsen.»

Okei....... Nuvel; Tallerken, bestikk, håndklær og toalettpapir kan vi vel ordne oss med, men familie og venner som kommer og mater oss og tørker oss bak??????? Skal vi se..... Ser for meg at det blir rift om den oppgaven... Regner med vi har mange som setter livet sitt på vent i perioden 21.juni til 12. juli i tilfelle dere får et hasteoppdrag. Det er bare å sende en melding til OW eller undertegnede, så kan vi sette dere opp på en liste. Siden denne informasjonen kom litt brått på har vi dessverre ikke rukket å finne en passende kompensasjon for jobben, men vi kan garantere at det vil bli gitt en bra referanse og du vil få en unik oppføring på din CV!!!

.... og uten mat og drikke...

Jeg kan egentlig ikke huske når jeg første gangen fikk lyst til å besøke Italia. Jeg tror det alltid har ligget latent i meg. En stor del av morsslekta mi er fra Vestlandet - og mørkt hår går igjen hos dem, til og med brune øyne hos noen. Hvor kommer de genene fra? En italiensk stoccafisso-handler på Bergenstur i 1590? Iallfall er jeg skapt med et visst temperament.

Uten å bli altfor alternativ - kanskje har man levd noen liv før. For noen år tilbake kikket jeg på serien "Solens mat" på TV, der en gammel svenske reiser Italia rundt på jakt etter gode mat- og vinopplevelser. Det rare var at eg kunne godt forlate TV-en og gå og hente meg drikke på kjøkkenet, og fremdeles forstå hva det ble snakket om bare ved å høre på samtalen! Jeg skjønte alle mat-ordene - i hvert fall hovedtrekkene. Hvor kommer en slik forståelse fra? Og jeg har indre bilder av at jeg hører hjemme i en by med steinmurer og brostein og murhus og smale smug...

Men nok om det. De siste åra har jeg, om ikke lagt om kostholdet, så i hvert fall vridd det litt slik at jeg inntar svært mange måltider med oliven, fetaost, soltørka tomater og hvitløk til - eller i hvert fall noe av dette, i en eller annen form. Dette har så vidt jeg vet hatt en gunstig effekt på kolesterolet. I tillegg har jeg alltid vært glad i pasta og alt med slikt i, og jeg husker når mamma lagde pizza for første gang i 1978, og jeg har vel aldri spist noe så godt. Dessuten drikker jeg nå stort sett italiensk rødvin - med noen spanske unntak.

Jeg gleder meg derfor uhemmet på turen reint gastronomisk i tillegg til alt det andre. Jeg får bare håpe at det er som det ser ut for på de flotte TV-programmene. Da jeg var i Irland, fant jeg ut at det med live-musikk på alle puber, med muligheter for jamming, faktisk ikke var en turistmyte. La meg også komme til den liguriske kyst og se at restaurantene ikke har en fast meny, men lager mat ut fra det fiskerne har fått akkurat den dagen. La meg se den lokale slakteren ha skinkene sine (nei, ikke hans, de fra grisene han har hatt gående i bakgården) hengende baki butikken. La meg se de store "party-pack"-ostene og få skåret en god sektor, la meg finne den ultimate olivenoljen som man kan drikke bar, la meg finne den lille vingården som lager og selger verdens beste rødvin, og server meg risotto, osso buco, trøffelsaus, fersk basilikum, gode tomater og verdens tynneste pizze med gelato og mascarpone til dessert. Og gi meg en sykkel jeg kan trampe rundt i Toscanas åser på dagen etter, så jeg kan forbrenne noen kalorier.

Troll i ord....

Etter forrige helg vet jeg ikke om jeg skal le eller gråte... Troll i ord.... Hva var det jeg skrev? At for å ha en god premiere, må man ha en dårlig generalprøve?... Blåturen vår ble veldig blå på mange måter.... Forsinkelse på fly til Oslo som gjorde at vi mista flyet videre til Riga. Hjemturen ble ødelagt ved at Norwegian hadde re-booket oss på et tidligere fly UTEN å gi oss beskjed – med det resultat at vi måtte kjøpe nye billetter hjem til den nette sum til 6000 kr. Klager ligger inne til både Reisefeber og Norwegian, men det vil nok være en langsommelig prosess. Men pengene skal vi ha tilbake. Banna bein. Det sørgelige er jo at uansett så ble vår tur ødelagt. Selv om selve oppholdet i Riga var veldig fint, blir det jo til syvende og sist dette man husker; flykrøll, frustrasjon og fortvilelse. MEN; Like forelska er vi fremdeles! :o)  Så forholdet tålte den dårlige generalprøven! ;)

 Og jeg sier som Odd Walter; neste gang skal vi kjøre bil, ikke være avhengig av noen og selv være sjefer over alle avgjørelser (og feilgrep) som blir gjort i løpet av turen. :)

17 dager igjen og vi opplever fremdeles at turen blir til mens vi går.... Heldigvis så har ikke reiseruta og programmet vært så fastspikret at vi ikke kan tillate oss selv å gjøre litt endringer, være fleksible og impulsive (som sagt; Odd Walter mener jeg er den mest impulsive trønderen han noen gang har møtt!!!). Lørdag kveld nevnte OW for meg at han hadde fått nyss i at et av hans favorittband, Iron Maiden, er på Europaturne i det vaset vi er på tur. 15 minutter og et lite internettsøk senere satt vi der med billetter til en av deres konserter i hendene. :)

 Så min bursdag vil bli feiret med allsang til «Fear of the dark» på Malmö Stadion. Gledes.... Spesielt fordi jeg vet hvor mye dette betyr for OW.... :o)

Generalprøve!

31 dager igjen til premieren på «Den store Italiareisen». Og som seg hør og bør; ingen premiere uten generalprøve....

Det er kanskje to ting her i verden som setter et forhold på de ultimate prøvelsene; Oppussing og feriering/reising.

Siden Odd Walter og jeg møttes, har vi brukt x antall timer på oppussing, både i min leilighet og i huset hans på Skage. Det må sies å ha gått knirkefritt. Med en god dose OW+J-humor (+ diverse frisk bannskap) har vi nedkjempet gjenstridig tapet, klikkgulv og metervis av listverk. So far so good.... :)

Og nå skal vi teste ferieringen... Vi har hatt bilturer til Trondheim og Østersund og mange fjellturer, men reising i den forstand vi skal til med nå har vi derimot ikke stor erfaring med – sammen... Og derfor er det vel på sin plass å ha en liten generalprøve?... Førstkommende fredag skal vi derfor reise på blåtur... Det vil si – den er blå for OW – ikke meg..... Et helt under egentlig at jeg har klart å holde det hemmelig så lenge!!! ;)

Alt han har fått vite er følgende; Vi skal til en Europeisk hovedstad som han IKKE har vært i før... Det er en elv der og det er mange broer.... Utreise via Gardermoen og hjemreise via København... Tja.... Noen å velge i?... :) Vi gleeeeeder oss!!!

Man sier at man må ha en dårlig generalprøve for å gjøre en god premiere – det skal vi sannelig motbevise!!! <3

Kamp om sjåførjobben?....

Ettersom det nå raskt nærmer seg 21.juni og avreise til Italia, er det vel i bunn og grunn naturlig at tankene daglig surrer innom den nært forestående drømmeturen.

Jeg har helt fra starten forespeilet Odd Walter at mitt bidrag til selve kjøringen, nok vil begrense seg til å kunne kjøre .... tja.....fra Skage til litt sør for Trondheim, resten av turen skal han få regjere rattet og gassen helt alene. Jeg skal jo, som tidligere nevnt, ha andre viktige oppgaver underveis; Kartleser, skiltleser, betjene TomTom'en, holde orden i kjølebagen og dele ut forfriskninger og ikke minst; synge svensktoppar...

Men et lite søk på nettet gjorde at jeg ble litt skeptisk til å la min bedre halvdel regjere HELT alene bak rattet. Kom over en nettside, der en herremann fra Fredrikstad har skrevet ned sine erfaringer og råd for lange bilturer. Jeg har tillatt meg selv å kopiere teksten samt lagt til mine egne tanker og kommentarer i farget kursiv.....

Her er mine erfaringer og råd for en slik tur

• Den som skal være sjåfør må få være sjåfør og kun det. Hun/han kan ikke samtidig være mor/far eller reiseleder for passasjerene. Dette er i og for seg greit....
  
  
• Sjåføren skal være «kaptein» underveis og til enhver tid bestemme detaljene for hvordan turen gjennomføres. Har hun/han ikke den tilliten så glem turen eller finn en annen. Nuvel, vi er vel et team?...
  
  
• Sjåføren har ansvaret for både sikkerhet og fremdrift. Sjåføren skal ikke bare «kjøre bilen», altså holde ratt og gasspedal, hun/han skal ha den fulle kontroll og alene være ansvarlig. Sjåførjobben skal så vurderes ut fra hva om man kom frem i tide, uten uhell av noe slag herunder «nesten-uhell». Slikt skal ikke forkomme, ellers har sjåføren sviktet i sin oppgave. Oi oi oi, stoooort ansvar, Odd Walter!!!!

• Sjåføren skal starte topp motivert, frisk, herlig opplagt, komplett utsovet og i god form psykisk og fysisk. Alkohol de siste 20 timer før en tur må være bannlyst. Å sørge for en topp motivert sjåfør er en del av planleggingen. Her ser jeg ikke problemstillingen!!!!!! :D Topp motivert er bare fornavnet....!

• Skriv ut et godt kart over byen du skal til, med angivelse av kjøreveien fra motorveien og inn til hotellet. Studer det nøye, slik at du kan det, og vet hvordan finne frem. Her kan sjåføren få hjelp av kartleser. Hotellet bør ha egen parkering.Endelig får jeg litt ansvar (litt skummelt egentlig, siden jeg har null retningssans...)!!! Ellers er jeg lite bekymret, OW har klisterhjerne og kan memorere kart...

• Ved ankomst skal alt ligge til rette for raskt å finne frem til hotellet, og der skal være servering hvor man får hva man vil for komplett avslapning, hygge og samtale om turen i inntil et par timer. F.eks et par duggende kalde pils, eller en flaske kjølig chablis til sjåføren og gjerne også til den voksne delen av reisefølget. Selvfølgelig! 
  
  
  Men så skriver han: Sjåføren skal da kunne forvente å bli tatt litt ekstra vare på etter en så lang og fin tur, og reisefølget skal ikke glemme at hele turen, veien og kjøringen sitter og surrer i hodet hennes/hans ganske lenge. Sjåføren må forvente litt honnør og anerkjennelse for prikkfri og fin tur, og man man gjerne gjennomgå den i litt detaljer som «terapi» og psykologisk «talk down» («debriefing»). En sjåfør som ikke får litt oppmerksomhet, anerkjennelse og respekt kan miste motivasjonen til neste tur, kanskje tilmed bli grinete. Sjåfør som kjører av ren plikt og forventning er ikke en god sjåfør. Kjøring er ikke en prestasjon, slikt man gir medalje for. Det er en utført jobb (sjåførjobb), og det er passasjerene som hennes/hans «arbeidsgivere» som bør anerkjenne den, altså når den ble godt utført. Hallo?!!!! «Tatt litt ekstra vare på», «Honnør og anerkjennelse», «Grinete».... Er det noe vi ikke har snakket om OW?... ;) Kjenner at det kanskje er dags for et ekstraordinært planleggingsmøte her nå... «Sak 1: Forhandlinger om sjåførjobben...» Skal bare lese meg opp på tyske motorveier og trafikkregler i Italia først.... ;)
  
  
  
  
  

45 dager.... Noen tanker...

Som Odd Walter skrev i det forrige innlegget blir nok kunst et viktig element under vårt besøk i Firenze. Kanskje på tide å friske opp teorien fra kunsthistorien fra Lærerhøgskolen (man har jo faktisk 10 vekttall i Kunst og Håndtverk!!!)?

Men kunst kan jo være så mye mer enn bare oljemaling, lerret, figurativt og abstrakt. Mitt kunstbegrep omfatter også musikk. Etter utallige søk på internett, finner jeg ut at vi musikalsk har timet vår Italiatur heeelt feil... Hadde vi reist litt før eller litt etter vår planlagte tur, kunne vi ha fått med oss store konserter enten med Muse, Bon Jovi, Iron Maiden (her kunne Odd Walter ha fått tatt i bruk det gamle Maiden-flagget som prydet gutterommet i de dager håret var puddelstort...) eller bl.a. selveste Bruce Springsteen på Roma Rockfestival.... Men akk.... Vi resignerer og innser at det får vi ha til gode og heller planlegge neste tur rundt konserter og festivaler. :)

Det vi derimot kan boltre oss i, er diverse operaer, og det BØR man kanskje ha med seg når man først er der?.. Den uka vi skal bo utenfor Firenze, kan vi blant annet få med ossVerdis «La Traviata» eller Puccinis «La Bohème». Kanskje noe å tenke på? 

La Traviata

Ellers har reiseruta blitt litt revidert. I stedet for Kiel-ferga vurderer vi nå å kjøre til et lite sted i Danmark som heter Rødby og ta en 45-minutters ferge over til Puttgarten i Tyskland. Den ferga går kontinuerlig, så det gir oss mer fleksibilitet mtp kjøringa nedover. Hjemturen er også litt åpen enda. Enten går ferden samme veg tilbake, eller så satser vi på ferge fra Gdynia i Polen over til Karlskrona. Veien blir til litt mens vi går (eller i dette tilfellet, kjører...).

Uansett, vi gleder oss stort.  45 dager ..... 

Det nærmer seg... og vi har ikke glemt kunsten!

Bare så det er sagt: Det blir tur, og vi gleder oss stort. Ikke mindre nå.

Jeg har nemlig hatt en liten prat med min tante Aslaug, som har jobbet en liten mannsalder som reiseleder. I tillegg til godt minne og god fremstillingsevne, kan hun prate både på inn- og utpust om emner hun kan noe om. Og Italia kjenner hun godt, Firenze også. Et must (som vi allerede har på lista) er Uffizi-galleriet, et enormt kunstmuseum.

Uten å kunne kalle seg kunstvitere, vil det sikkert være en opplevelse å gå gjennom museets korridorer og oppleve kjente verk av store kunstnere, som Botticelli, Giotto, da Vinci, Michelangelo, Rafaello... Visstnok er museet innrettet slik at man begynner med de eldste verkene, fra 1100-tallet, og beveger seg gjennom kunsthistorien framover til 1600-tallet.

Våre husverter i La Tinaia var dessuten behjelpelige med å reservere billetter, da dette visstnok er det nest mest besøkte museet i Italia - hvilket jeg vil tro sier en del.

Etter et museumsbesøk vil det sikkert passe med et glass vin. Og gelato.